Birko tekst - en anvendelig frilanser

Mitt navn er Birgit Kolboe, og jeg er skribent, manusløfter, språkvasker, korrekturleser og faktasjekker. Jeg har cand.mag.-grad i geofysikk fra Universitetet i Oslo og Universitet i Bergen og mastergrad i internasjonal journalistikk fra City University i London. Jeg kan titulere meg vinkelner og kokebokforfatter, og jeg har skrevet to årbøker for Vålerenga fotball (2004 og 2005).

Jeg fotograferer, redigerer egne bilder og leverer gryteferdige artikler. Jeg er over gjennomsnittet opptatt av godt språk og tilhører den litt utdaterte mennesketypen som finner språkvask, korrekturlesing, manusløft og faktasjekk både givende og viktig. Jeg kan ikke skryte på meg å være webdesigner, men denne nettsiden er laget av meg alene. Det samme er Bohemen.no. Som du kan se av resten av denne nettsiden, er jeg også en ivrig håndarbeider.

De fleste artiklene jeg har hatt på trykk, handler om bordets gleder eller reiseopplevelser. Nedenfor finner du bilder og lenker til artikler og utdrag av fotobøker fra Kina, Mexico, Georgia, Vietnam, Tsjekkia. og Frankrike.

Bøker

Boken heter Uten gluten, og jeg har skrevet den (og laget maten) sammen med Anja Skjævestad, superkokk og cøliaker. Selv spiser jeg det meste som er godt.

Her er et lite utdrag

Jeg har også røsket og revet i teksten i nærmere 20 bøker for Frisk forlag, deriblant et dusin kokebøker. Jeg koser meg når jeg kan få en haltende tekst til å flyte, og jeg vet hvordan oppskrifter skal utformes. Kokebøker skal ikke bare være pene, de må også være enkle å bruke. Jeg leter selvfølgelig etter feil underveis.

 

Bordets gleder

Inntil Tara Smak gikk inn i 2015, var jeg halvparten av en duo som sto for vinspalten. Jeg skrev også en rekke artikler fra inn- og utland for magasinene i Tara-familien. Fra 2011 til 2013 var jeg fast ansatt i Apéritif. I de senere år har jeg ll. Nå nøyer jeg meg med å frilanse for bransjemagasinet Apéritif.

Noen ord om bakterier, enzymer … og ost (Apéritif)
En vinspalte (Tara smak)
En artikkel om kaviar og politikk (Apéritif)
En artikkel om kongekrabbe (Apéritif)

Ut på tur

Kina

Etter en halvtime i buss er vi fremme. Vi får tildelt en bambusflåte med plass til to. Vi er fortsatt de eneste vestlige turistene, og omtrent dobbelt så store som alle andre.

Vi sitter med en mistanke om at gondolierene har utkjempet en liten kamp for å unngå akkurat oss på flåten, men mannen som staker oss nedover elven er blid som en sol.

Resten av artikkelen (Tara på reise)
En artikkel om kinesisk mat (Tara smak)
En artikkel om kinesisk te (Apéritif)

Mexico

Trappene opp kan ta knekken på den sprekeste, men utsikten er av en annen verden og verdt hvert eneste tunge åndedrag. Det er skog så langt øyet rekker. Flere pyramidetopper stikker opp mellom alt det grønne. Hvor mange kan det være – og hvor mange har det en gang vært? I storhetstiden for 1500 år siden strakte byen seg over 20 kvadratkilometer og hadde en befolkning på 50 000. De fleste av de over 7000 bygningene er fortsatt ueberørt av arkeologhender. Av alle mayabyene  vi besøkte, er  Calakmul vinneren i klassen for mystikk og tidløshet.

Et klipp fra fotoboken min (ink. tekst (privat prosjekt)) 64 MB pdf-fil – bruk tosidevisning

Georgia

Lukk øynene og tenk deg ti tusen år tilbake. Istiden går mot slutten og de første nordmenn har slått seg ned på de isfrie flekkene. De jakter rein og frykter isbjørn.

Gjør så et mentalt hopp noen hundre mil sørøstover, nærmere bestemt til slettene ved foten av Kaukasus. Landskapet formelig strutter av liv og menneskene koser seg i solen. Samtalen går livlig. Noen ler høyt av en vits du ikke forstår. Det er varmen, tenker du. Men det er mer enn solstrålene som får folket i det som en gang skal bli Georgia til å smile. De har nemlig fravristet gudene en hemmelighet, de har lært kunsten å lage vin.

Klipp fra fotobok ink. tekst fra ulike publikasjoner
En artikkel om georgisk vin (Apéritif)

Vietnam

Å hente inspirasjon utenfra er noe matglade mennesker har gjort til alle tider. I det vietnamesiske kjøkken finner vi spor av indisk, kinesisk, thai og sist men ikke minst fransk kokekunst. Vietnam var fransk koloni i nærmere hundre år. Iført politisk ukorrekte gastronomibriller, kan vi vel si at det har kommet mye godt ut av tvangsekteskapet.

Om vietnamesisk kokekunst (Tara smak)
Et måltid i mørke (Apéritif)
Mekong, Vietnams spiskammer (ikke publisert, utvides med reisetips (vil du ha den?))

Tsjekkia

Første kapittel i den tsjekkiske vinhistorien skrives mot slutten av det tredje århundret. Den romerske keiser Probus har nettopp opphevet forbudet mot å dyrke druer nord for Alpene, og legionærene som vokter imperiets nordgrense, er ikke sene om å få de første vinstokkene i jorden. Da reisefølget og jeg begynte å reise til Tsjekkia for 20 år siden, var det lite, eller la oss være ærlige, ingenting, som minnet om den stolte historien. På kneipene var det mulig å få et glass lokal vin, men det beste man kan si om den, var at den var kald. Sånn er det heldigvis ikke lenger.
Mer om tsjekkisk vin (Apéritif)
En artikkel om førjul i Praha (Tara)
Om tsjekkiske glassknapper

Frankrike

Hver eneste sommer de siste 20 årene har jeg tilbrakt en drøy måned på «hytta» i Maureillas-las-Illas et par steinkast fra grensen mot Spania.

For meg er Roussillon i Sør-Frankrike definisjonen på ferie  – og i ferien tar vi en ferie i ferien. Vi leter etter steder vi ikke kjenner fra før. Noen ganger forflytter vi oss nordover og kjører gjennom fantastiske Frankrike, andre ganger vender vi snuten sørover til Spania.

Noen dager i Loiredalen (Tara)
En artikkel om et vinhus i Chablis (Tara smak)