Jeg har tatt bildet av av denne fantastiske retten, men jeg har ikke laget maten. Vi fikk den servert på en trivelig uterestaurant i Chengdu, hovedstaden i den kinesiske provinsen Sichuan. Kylling gong bao må være en av få retter som har blitt bannlyst av politiske årsaker. Navnet har den fått etter Ding Boazhen, en av qing-dynastiets aller siste guvernører i Sichuan. Dings tittel var gong bao, som kan oversettes med palassets vokter.
Det falt rødegardistene særdeles tungt for brystet at en så god og populær matrett var oppkalt etter en av keiserens menn. Under kulturrevolusjonen måtte man derfor pent be om kyllingterninger med brunet chili.
Å spise med pinner fra en flat tallerken er vanskelig, og kineserne bruker da også de flate kun som serveringsfat. Maten spises fra små boller. Forsyn deg med ris, hent godsakene fra serveringsfatet og legg dem på toppen av risen. Løft bollen ved å legge tommelen på kanten av bollen og støtt opp under med pekefinger, langfinger og ringfinger.
Det er slett ingen heksekunst å spise med pinner når veien fra bolle til munn bare er noen centimeter, og du slipper å jage risen rundt på tallerkenen. Det er jo egentlig litt pussig at vi nordboere, som unektelig er noen reale kløner med pinner, gjør det ekstra vanskelig for oss selv. Vi erstatter kniven og gaffelen med pinner, men dropper risbollen som gjør prosessen såre enkel.
